Årsaker og symptomer på sengevæting
Av Søren Rittig, spesiallege i barnesykdommer
Det er viktig å forstå at man ikke kan for at man tisser i sengen om natten. Det er heller ikke holdepunkt for at enuresis skyldes psykiske faktorer som mange har trodd. De psykiske problemene som barn med enuresis kan ha, skyldes utelukkende det å ha enuresis. Problemet forsvinner når tilstanden blir behandlet.
Dette gjelder også den utbredte oppfattelsen av at barn som tidligere har vært tørre om natten kan begynne å tisse i sengen som følge av omveltninger i deres liv (flytting, skilsmisse osv.). All moderne forskning peker på at barnet har et fysisk problem som det bør få hjelp til å få løst. Det er ikke belegg for ”å se an tiden” fordi man anser enuresis å være et psykisk problem som vil løse seg selv.
Enuresis kan derimot skyldes flere andre faktorer, de tre viktigste er:
- En forhøyet nattlig urinproduksjon
- En nedsatt blærekapasitet (for liten blære)
- Manglende evne til å våkne når blærekapasiteten overskrides
Omtrent to tredjedeler av barn med enuresis har en forsinket utvikling av den døgnrytmen som normalt sørger for å produsere mindre urin om natten. Dette styres av et hormon (det antidiuretiske hormonet) som lages av en liten kjertel i hjernen.
Mangler man den normale nattlige stigningen i hormonet, produserer man mer urin. Når det er mer enn blæren kan romme kan dette medføre enuresis. Også blærekapasiteten utvikler seg i løpet av barnealderen, dette styres av et senter i hjernestammen.
Hos noen barn er denne kapasiteten betydelig nedsatt i forhold til deres alder. Det kan medføre at selv om den nattlige urinproduksjonen er normal, klarer likevel ikke blæren å romme denne mengden. Enuresis blir dermed konsekvensen.
Samlet synes enuresis å skyldes en ubalanse mellom den nattlige urinproduksjon og blærekapasiteten, kombinert med en manglende evne til å våkne når blæren er full.
Hva er tegnene på ufrivillig vannlating?
Det er stor forskjell på hvor ofte barn tisser i sengen. Det spenner fra én gang pr. måned til flere ganger hver natt. Det er typisk at barn med stor nattlig urinproduksjon ikke har andre symptomer enn de nattlige uhell hvor sengen blir meget våt.
De barn som har for liten blærekapasitet har derimot ofte småplager i dagtimene i form av mange (mer enn syv) og små vannlatinger pr. dag, og de skal ofte skynde seg når de merker vannlatingstrang.
Noen barn kan oppleve å få plutselig enuresis etter å ha ligget tørre i en lengre periode. Hos disse skal man være oppmerksom på en nyoppstått underliggende årsak, for eksempel diabetes.
Barn med enuresis føler ofte skyld og skam. De har ofte dårlig selvtillitt som får dem til å føle seg annerledes. Spesielt omkring skolealderen er enuresis et stort sosialt problem, og det kan føles som en forhindring for barnet å ha overnattende venner eller delta på turer som inkluderer overnatting. Det er derfor viktig å behandle problemet.
Hva kan man gjøre selv?
Sørg for å forklare barnet at det ikke kan for de nattlige uhellene, det er en fysisk forklaring på problemet. Det hjelper ikke å love belønninger og det er meget galt å straffe barnet.
Prøv å få et åpent og naturlig forhold til problemet. Diskuter problemet i klassen slik at barnet ikke føler seg annerledes og isolert. Det er helt i orden å bruke bleie, det finnes ingen holdepunkter for at det utskyter tidspunktet for når barnet blir tørt.
Man kan også søke råd og veiledning om blant annet hjelpemidler eller en av landets inkontinens telefonlinjer.
Når barnet kommer i seksårsalderen bør man gå til legen og få barnet undersøkt med henblikk på å utelukke en underliggende sykdom. Her vil det undersøkes hvilken mekanisme som er årsak til problemet og man får diskutert om tiden er inne for å starte behandling.