Behandling av barn daginkontinens med klokke
Hvor mange barn har problemet?
Årsaker til inkontinens hos barn
Behandling med alarm-/tisseklokke
Hvordan brukes klokken?
Å ”tisse i buksene” er et problem som forekommer hyppig blant barn. Riktig behandling, for eksempel med en tisseklokke, kan redusere eller eliminere plagene av inkontinens. Før du begynner å behandle ditt barn er det viktig å få undersøkt problemet hos legen slik at du vet hvilken type inkontinens det er snakk om, samt å forsikre dere om at det ikke er en annen årsak til at barnet ikke kan holde seg.
Inkontinens blant barn er mer vanlig enn folk flest tror, og årsakene kan være mange. Det viktigste er å huske at det finnes måter som minsker konsekvensene for barnet. Å tisse ufrivillig er et meget sjenerende problem i barnealderen, og det er derfor viktig at man tar hånd om problemet og hjelper barnet tidligst mulig. Det er en tilstand som påvirker barnet, både fysisk og psykisk. Som en konsekvens kan det være vanskelig å håndtere sosial omgang med andre, noe som kan påvirke barnets selvoppfattelse og selvtillitt.
Det er altavgjørende at et barn med inkontinens tas alvorlig og at det tilbys profesjonell hjelp. Det er derfor viktig å gjøre alt for å hjelpe barnet med problemet på en seriøs og kompetent måte. Med Astrid Leisner & Sønns alarmklokker har dere mulighet til å hjelpe deres barn på en enkel og profesjonell måte.
Hvor mange barn har problemet?
Inkontinens er meget utbredt blant barn. Ved skolestart er forekomsten ca. 6% hos jenter og 4% hos gutter. Dette svarer til at det i gjennomsnitt er 1-2 elever i hver skoleklasse som har problemer med å styre vannlatingen. Ved den vanligste form for inkontinens, der hvor barnet føler sterk trang tissetrang like i forkant av uhellet, er hyppigheten mye større og ses hos 20% av jenter i syvårsalderen.
Årsaker til inkontinens hos barn
Inkontinens er alle former for ufrivillig vannlating hos barn, unntatt ufrivillig nattlig vannlating. Det kan være mange årsaker til inkontinens. Ufrivillig vannlating i løpet av dagen skyldes blant annet en overaktiv blære eller uregelmessig tømming.
En overaktiv blære gjør at barnet plutselig og ofte føler tissetrang og må bruke forskjellige metoder for å holde seg (sitte på huk, krysse benene). Inkontinens forekommer også når barnet ikke har kontroll over blæren. Uregelmessig blæretømming skjer når barn utsetter toalettbesøkene og ignorerer tissetrangen, enten pga. Skitne og luktende toaletter, dører som ikke kan låses eller fordi de ikke vil gå glipp av noe spennende. Dette kan medføre at blæren blir overfylt og tømmer seg ufrivillig. Dette kan også føre til infeksjoner og, på lang sikt, at blæren blir slapp og ikke tømmes ordentlig.
Hos jenter skyldes inkontinens ofte en meget aktiv blære, mens guttene ofte er så opptatt av lek og læring at de ikke merker tissetrangen.
Symptomer på inkontinens hos barn
De vanligste symptomene:
- Plutselig og kraftig vannlatingstrang
- Hyppige vannlatinger, ofte over ti vannlatinger i dagtimene
- Smertefull vannlating; ses ofte ved urinveisinfeksjoner
- Ufrivillig vannlating
- Gjentatte urinveisinfeksjoner
De fleste barn har ”urge” inkontinens som skyldes en overaktiv blære, og disse barn har som regel hyppige og små vannlatinger om dagen. I visse tilfeller kan barnet ditt ha vansker med å merke vannlatingstrangen. Dette skyldes sannsynligvis at blæren sender så mange signaler til hjernen at signalene undertrykkes. Barn med inkontinens har også ofte forstoppelse og utetthet for avføring.
Behandling med alarm-/tisseklokke
Å oppnå kontroll over blæren krever et hårfint samspill mellom nervesystemets sanser, blærens lukkemuskel og blæremuskelen. Faste toalettider er en viktig del av behandlingen ved de fleste typer inkontinens.
Formålet med behandlingen hvor man benytter en tisseklokke er at barn selv skal være med på å ta styringen. Det skal være barnet, ikke blæren, som bestemmer når det skal tisses. Gode resultater oppnås hvis man følger behandlingen, og over 50% er tørre etter få måneders behandling. Å følge behandlingen med tisseklokke er ikke alltid like enkelt for barn. Det er derfor behov for støtte, men ikke innblanding fra voksne.
Faste vannlatingstidspunkter, for eksempel hver tredje time, er utrolig viktig uansett om det er tissetrang eller ei. Det bør i samarbeid med legen avtales hvor ofte barnet skal tisse. Det kunne for eksempel være: Om morgenen, starten av første frikvarter, starten av lunsjpausen, rett etter man er kommet hjem/SFO, rett etter middagen og ved sengetid. Tissetidene bør legges til tidspunkter hvor det er enkelt å komme på toalettet og hvor barnet allerede har pause, slik at de ikke blir avbrutt i de daglige aktivitetene.
Tidsintervallene avhenger av hvor ustabil blæren er. I starten kan det være nødvendig med hyppigere toalettbesøk, før man senere kan øke intervallene mellom tissetidene.
Mange barn synes det er vanskelig å huske disse faste tidene, og derfor kan bruk av alarm- eller tisseklokke være til stor hjelp. De fleste leger anbefaler at barnet bruker en alarmklokke slik at det inngår faste tider og barnet lettere kan huske dem. Alarmklokker har den fordelen at de både kan ringe og vibrere. Noen barn liker at klokken vibrerer for å unngå oppmerksomhet. For andre barn er det en fordel at klokken ringer slik at de kan høre alarmen, spesielt dersom de er ute og leker. For noen kan det også være en fordel at andre kan høre alarmen, for eksempel læreren eller SFO-medarbeideren, og minne dem på toalettbesøket.
Det rådes at man tidligst benytter alarmklokker når barnet er 6-7 år, men aldri før femårsalderen.
Hvordan brukes klokken?
Alarmklokkene er brukervennlige og innstilles på en enkel måte. I samråd med barnet stilles de avtalte tidene. Frå nå av vil klokken varsle og påminne om at det er tid til et toalettbesøk. Det eneste barnet skal gjøre for å slå av alarmen er å trykke på en av klokkens knapper. De innstilte alarmene gjentar seg hver dag.
Suksessraten med tisseklokker er høy, og dersom barnet følger behandlingen opplever de fleste hurtig og tydelig bedring på symptomene.
Et par råd
Slik kan ditt barn oppnå gode toalettvaner:
• Regelmessige toalettbesøk, ca. hver annen til tredje time.
• Sitte og tisse, også gutter. Det krever litt mer tid og gir derfor ofte den beste blæretømming.
• Ta seg god tid.
• Sørg for hyggelige omgivelser.
• Sørg for at døren kan lukkes. Er barnet redd for å sitte bak en lukket dør skal omgivelsene ha forståelse for dette.
• Sørg for at toalettet er rent og omgivelsene hygieniske.
• Sørg for at jenter lærer å tørke seg forfra og bakover.
• Gode drikkevaner. Barnet skal jevnt fordelt drikke 1-1,5 liter væske daglig, men størst væskeinntak først på dagen.
• Vær tålmodig. Barn skal lære seg å tyde blærens signaler. En alt for ivrig pottetrening kan gi problemer med å utvikle denne evnen.
Å ”tisse i buksene” er et hyppig forekommende problem hos barn, men med den rette behandlingen kan plagene av enuresis minskes eller elimineres. Før du starter å behandle ditt barn er det viktig at barnet undersøkes av legen for å fastslå hvilken type inkontinens det dreier seg om, samt å forsikres om at det ikke er andre årsaker til problemet.